MELLOMKRIGSTIDEN

DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN

ÅRSAKENE TIL REVOLUSJONEN

  • Russland var økonomisk svakt blant annet på grunn av det feilaktige forsøket på å industrialisere landet og den tapte krigen mot Japan i 1905. Dette skapte sjokkbølger i det russiske samfunnet. Det ble startet opp noen bedrifter i de store byene hvor folk strømmet til, men fæle arbeidsforhold og lav lønn fungerte som drivkraft for revolusjonære ideer. Grunnen til at dette ikke skjedde i andre fattige land, var fordi de var demokratiske og folket hadde mer lojalitet til staten enn de hadde i Russland. Tsaren og adelen ønsket ikke noe demokrati, og tsaren trodde han var innsatt av Gud for å styre. Tsaren tillèt en nasjonalforsamling, men denne hadde liten innflytelse og tsaren styrte fortsatt relativt ”hardt”.
  • Første verdenskrig ble en katastrofe for Russland. De led store tap og forsynings- og transportnettet brøt sammen. Det ble også stor matmangel i byene, da det trengtes store arbeidsstyrker. Disse var jo opptatt med krigen, så produksjonen falt og folket rettet misnøyet mot tsaren. Dette utløste store demonstrasjoner og protester, og til slutt ble streikene så sterke at tsaren ikke kunne håndtere det, militære og politifolk nektet å følge ordre og sluttet seg til opprørerne. I februar 1917 går tsaren av, og det opprettes en midlertidig regjering. Men regjeringen klarte ikke å få orden på kaoset. De hadde ikke så mye støtte, så vanlige arbeidere og soldater dannet sovjeter (råd) som fikk en høy maktposisjon på linje med den midlertidige regjeringen.

 

Oktoberrevolusjonen: kommunistene tar makten

  • Vladimir Lenin ble sendt til Russland for å få kontroll på situasjonen, og tok fort over sovjetene i de største byene. Han bestemte at kommunistene skulle ta makten før valget, og 25. Oktober erobret de regjeringens hovedkvarter. Bolsjevikene hadde kontrollen over Petrograd og regjeringen ble avsatt. Russland går ut av krigen.

 

Borgerkrig 1917 – 1922

  • Etter statskuppet kom motstanden mot bolsjevikene. De ble kaldt ”de hvite”, og det eneste som bandt dem sammen var ønsket om å velte bolsjevikene. Det at Russland måtte avstå store områder etter Brest-Litovsk avtalen bidro til økt motstand mot bolsjevikene, og de fikk hjelp av ententemaktene. De fryktet at det nye regimet ville samarbeide med Tyskland, i tillegg til virkningene av kommunismen på franske banker – bolsjevikene ville ikke betale tsarrikets gjeld til Frankrike.
  • Leo Trotskij fikk ansvaret for å ta opp kampen mot de hvite, og han tvang blant annet bønder med på ”den røde hær”. I 1917 begynte kampene, de røde mot de hvite. Ikke før i 1922 endte krigen med rød seier.
  • Etter noen år hadde den røde hær gjenerobret områder som hadde erklært seg selvstendige under borgerkrigen, og det ble utnevnt sovjetrepublikker i sentral-asia og Kaukasus. Kommunister forsøkte å ta makten i Finland også, men demokratiet vant. De baltiske statene slo tilbake den røde hær.
  • Virkninger: sovjetunionen lå i ruiner, industri og landbruk var ødelagt, 3 millioner døde av tyfus, mange var rammet av hungersnød

 

Fra krigskommunisme til NEP

  • Kommunistpartiet innførte hard kontroll med all økonomisk virksomhet. De tok over fabrikker, privat eiendomsrett avskaffet, arbeidsplikt ble innført, bøndene måtte tvangslevere alt de dyrket. De fikk så å si verdiløse sedler tilbake, men siden ingen kunne bruke penger falt produksjonen raskt. Folket sultet, og arbeiderne rømte for å finne mat. Det var altså en økonomisk katastrofe og stor matmangel.
  • For å komme ut av krisen ble den nye økonomiske politikken innført. Pengeøkonomi ble gjeninnført, og bøndene kunne produsere for markedet, men det var fortsatt streng politisk kontroll. Josef Stalin var motstander av at bøndene skulle være selvstendige, og når Lenin døde i 1924, var han den mektigste i partiet. Han ville ha en rask industrialisering, og mente at bøndene måtte kontrolleres, derfor avskaffet han NEP.

 

Industrialisering og kollektivisering

  • Stalin ville satse på en omfattende industrialisering av landet med vekt på tungindustrien: stor produksjon av kull, elektrisitet, jern og stål, detaljerte femårsplaner, fanger ble brukt som billig arbeidskraft, demninger og kraftverk ble bygd ved elver, og byer vokste fram ved fabrikkene.
  • I landbruket satset de også på storproduksjon, da svikt i matproduksjonen kunne true industrialiseringen. Her måtte bøndene tvinges sammen i store enheter, kalt ”kollektivbruk”. Hvis gårdene ble større, ble det lettere å drive mer rasjonelt, og de kunne da bruke for eksempel traktorer i stedet for hester. Men for at dette skulle skje måtte bøndene gi fra seg husdyr og land. Partiledelsen bestemte at de rikeste bøndene (kulakker) ble deportert til Sibir.
  • Ukraina hadde et rikt landbruksområde, men også en sterk nasjonal identitet. Stalin så det som en trussel, og soldater sørget derfor for at ingen kunne forlate republikken. Om lag 3,5 millioner ble skutt og omkom.
  • Kollektiviseringen hadde alvorlige følger: matproduksjonen sank, og alt som var igjen ble konfiskert av myndighetene, som resulterte i sult

 

Moskvaprosessene

  • Kommunistregimet var preget av terror mot folket, med arrestasjoner og deportasjoner. Forfølgelsene rammet ofte hele familien. Etter at Stalin fikk all makt, økte forfølgelsene i omfang. I en bølge av rettssaker i årene 1936-38 (Moskvaprosessene), var ofrene ledende politikere, vitenskapsmenn, kunstnere osv, som ofte endte med dødsdom. De tilsto alle mulige ting som følge av tortur og det hemmelige politiet som truet med å skyte familiene. Dette var bare toppen av terroren, og veldig mange ble arrestert, deportert eller henrettet i denne perioden.

 

KONSEKVENSER

  • En ny stormakt vokser frem
  • Rask industrialisering
  • Viste verden et alternativt system
  • En rekke overgrep mot egen befolkning
  • Komintern opprettet – En internasjonal kommunistorganisasjon, men styrt fra Moskva
  • En splittet arbeiderbevegelse i Europa
  • Kommunismen sprer seg etter hvert i Asia
  • Den kalde krigen

 

 

BØRSKRAKKET 1929

  • I 1920-årene var økonomien i USA i en voldsom vekstperiode, og det var bedre tider for folk flest
  • Mellom 1923-1929 femdoblet prisen på amerikanske industriaksjer seg
  • Forbruksvarer og privatbil ble kjøpt inn, og det meste ble finansiert gjennom kjøp og salg av aksjer. Det ble til og med vanlig at folk lånte penger for å kjøpe aksjer.
  • Aksjer ga mye høyere avkastning enn innskudd i banken
  • I august 1929 hadde man $8,9 milliarder i lån til aksjekjøp
  • Om bedriften tjente penger hadde ingen ting å si for prisen på aksjene. Forventningene var viktigst, og det drev prisene på aksjene opp i været.

 

The great depression

  • Levestandarden snudde seg på slutten av 20-tallet, vanlige folk tjente mindre og eliten tjente mer på aksjene
  • I oktober 1929 begynte verdiene å stige langsommere, dette førte til panikksalg. 28 oktober, Black Thursday, var starten på krisen
  • Et fall på 12 % den 28 og 13 % den 29, og en nedgang frem til sommeren 1932
  • Folk mistet hus og hjem, banker gikk konkurs, bedrifter ble lagt ned og folk ble arbeidsledige
  • Arbeidsledigheten økte fra 4 til 25 %
  • Pga mindre behov for matvarer i Europa (det europeiske landbruket tok seg opp) fikk ikke bøndene solgt matvarene, og de måtte forlate gårdene
  • Staten innførte toll på importvarer, noe som førte til at den internasjonale handelen sank. Byggingen av handelsskip gikk tilbake, og dermed mindre behov for stål og kull. Det var altså store ringvirkninger.

 

Roosevelt og New Deal

  • Franklin D. Roosevelt lanserte en ny økonomisk politikk, som var en mer aktiv statlig rolle – det første målet var å få i gang økonomien
  • Bedriftene måtte samarbeide om en felles minstepris, slik at de ikke utkonkurrerte hverandre og gikk konkurs. Det ble erklært av høyesteretten at det ikke var opp til staten, men likevel hadde produksjonen økt med 55%
  • Et annet tiltak var et statlig program for regulering av Tennessee-elva, noe som skapte mange arbeidsplasser for mange tidligere bønder. Overproduksjon hadde ført til prisfall, og fattigdom var derfor utbredt.
  • Jordeierne fikk betalt for å ikke produsere mat, slik at prisene steg. Det ble statlig bestemt hvor mye som skulle dyrkes av bomull, korn, mais osv.
  • 10 % av hjelpetiltakene var øremerket de svarte, men i praksis ble de ikke behandlet likt som hvite. De fleste fagforbundene nektet de å bli medlemmer, så de fikk ikke ta del i hjelpetiltakene.
  • Roosevelt var opptatt av å fremme de svartes rolle i samfunnet. Tallet på de som fikk jobb i den føderale forvaltningen vokste under denne perioden, men fortsatt var segregeringspolitikken fra sørstatene uforandret.

 

Krisen når Europa

  • Amerikanske banker hadde gitt lån til europeiske regjeringer etter krigen, og nå ville de ha pengene tilbake. Dette rammet Tyskland hardt, og fikk drastiske konsekvenser når det la beslag på store deler av statens inntekter. Tysk eksport gikk tilbake når USA og andre land økte tollen. Landet klarte ikke betale krigsskadeerstatningene de måtte betale etter krigen. Dette spredte seg til resten av Europa også.
  • Europeiske regjeringer måtte kutte ned på statens utgifter. Lønninger gikk ned, sosiale hjelpetiltak ble avviklet. I Norge fikk fattigfolk ubrukelige matkuponger med mat som ingen ville ha.
  • I mange land førte det til politisk uro. Ingen regjeringer klarte å stanse økningen av i arbeidsløsheten. Fascistiske og kommunistiske partier ville ha et helt annet politisk og økonomisk system.

 

FASCISMEN I ITALIA

  • Etter andre verdenskrig hadde trippelententen lovet bort kystbyer til Italia mot at de sluttet seg til ententen, men Italia erklærte krig mot sentralmaktene og løftene ble ikke innfridd. Folket følte da at krigsinnsatsen og de menneskelige tapene ikke ble anerkjent av de andre seiersmaktene.
  • Kommunister inspirert av den russiske revolusjonen prøvde å okkupere fabrikker og streike, og høyregrupper gikk til motangrep i mange byer. Benito Mussolini utnyttet kaoset, da han hadde erfaring og visste hvordan han skulle nå ut til folket med sitt politiske budskap. Han opprettet Det italienske kampforbundet, som senere ble endret til Fascistpartiet.
  • Særtrekk ved bevegelsen: lederens ord var lov, og han ble kalt føreren. De brukte masseopptog med medlemmer som marsjerte i kolonner. De marsjerte til Roma i 1922 og forlanget makten, dannet en koalisjonsregjering og fikk fort mange av setene i nasjonalforsamlingen. Fascistene ville avvikle det parlamentariske systemet for å fjerne politisk uenighet og økonomisk kaos, og istedenfor skulle staten ledes av et nasjonalt råd med forbunder (arbeidsgiver og arbeidstaker) for å finne fredelige løsninger. Arbeiderne ble fratatt streikeretten fordi fascistpartiet kontrollerte. Det var også stor bruk av vold, og mange politiske motstandere ble drept eller bortført til landsbyer.

 

Fascistisk imperialisme

  • Et av Mussolinis mål var å gjøre Italia større. Fascistene trodde italienerne var herskerfolk og etterkommere av de gamle romerne, og dessuten mente de at Italia burde fått mer etter første verdenskrig. Mussolini ville ta Middelhavet, og hevdet Italia hadde et befolkningsoverskudd som trengte nytt land. De invaderte Etiopia i 1935, og vant fordi de hadde bedre våpen og brukte giftgass. Krigen fikk stor oppmerksomhet fordi den viste at Folkeforbundet var maktesløst – deres protest mot krigføringen hadde ingen virkning. I 1939 angrep Italia Albania, og fikk fort kontroll over innseilingen til Adriaterhavet.

 

Den katolske kirken

  • Siden den italienske samlingen tidligere hadde redusert pavens eiendommer til et lite område i Roma, var den katolske kirken fiendtlig innstilt til den nye staten. Men kirken så også på Mussolini som en alliert siden det var viktig at fascismen kunne hemme kommunismen. Mussolini forbedret forholdet til kirken gjennom Lateranavtalene, som sa at katolisismen ble anerkjent som statsreligion, og Vatikanet ble opprettet med paven som religiøst og politisk overhode, i tillegg fikk de enerett til å godkjenne ekteskap.

 

DET TREDJE RIKET

  • Betegnelsen nazistene brukte om Tyskland under Adolf Hitlers ledelse. Tyskland forvandlet seg fra demokrati til diktatur i disse tolv årene.

 

Nasjonalsosialismen

  • Nasjonalsosialismen (nazisme) er den ideologien og politiske bevegelsen som var i Tyskland fra 1933 til 1945. Et viktig kjennetegn er troen på det tyske som særskilt verdifullt og godt, og påvirkning utenfra ville svekke folket. Den tyske filosofen Johan Gottlieb Fichte var en inspirasjon, som mente jødene manglet nasjonal lojalitet og at de måtte utvises. Det var også ideer om tyskernes overlegenhet, bygget på tankene til rasisten Houston Stewart Chamberlain. Han skrev i sin bok at tyskerne var mer flittige og nyskapende enn andre folkeslag, og at raseblandingen ville svekke tyskernes egenskaper.
  • Etter nederlaget i første verdenskrig fikk disse tankene bred tilslutning. Kommunistene hadde kontrollen over de store byene, og den grunnlovgivende folkeforsamlingen var i Weimar. Weimarrepublikken brukes som betegnelse på årene fram til nazistenes maktovertakelse i 1933. Kommunistene forsøkte å ta makten, men den nye republikken fikk til slutt kontrollen. Det politiske livet var i starten polarisert mellom en høyrefløy og venstrefløy, hvor det eneste de hadde til felles var at de ikke støttet demokratiet.
  • Hitler fremsto som en redningsmann: landbruksområdene i øst, katolikker, de som hadde mistet sparepengene under den økonomiske krisen osv. stemte på ham. Likevel fikk nasjonalsosialistene mange stemmer overalt, fordi de kunne overbevise folk om at det fantes enkle løsninger på de politiske og økonomiske problemene, og i tillegg valgte de ut jødene som hovedfiende. Konspirasjonen var at de jobbet for å svekke Tyskland – og kommunistene var også en trussel. Partiet ville bryte med Versaillestraktaten og gjenopprette Tysklands stormaktsstatus, oppruste forsvaret, utvide territoriet i østlig retning. De slaviske folkene skulle bli brukt som billig arbeidskraft. Det skulle være et klart skille mellom kjønnsrollene – dyrking av det maskuline, aggressivitet og tapperhet sto sterkt hos menn – ”krigeren”. Kvinnen skulle føde barn og være underlagt mannens vilje – ”barn, kjøkken, kirke”.

 

Maktovertakelsen

  • 30. Januar 1933 ble Hitler utnevnt til rikskansler. Det var politisk kaos etter børskrakket, og ingen demokratiske partier klarte å finne løsninger for fattigdom og arbeidsløshet. Nazistene brukte kaoset til å argumentere med at bare de kunne beskytte folket mot nød og politisk uro, og ved valget i 1930 steg partiets stemmer fra 3 til 18 %. De forble en mindretallsregjering fram til valget i 1932 hvor de var det største partiet med 37%. Rikspresidenten planla å oppløse Riksdagen, men sosialdemokratene sa nei fordi de fryktet det ville resultere i diktatur. Han ble presset til å utnevne Hitler som ny rikskansler, fordi folk mente han var den eneste som kunne hindre kommunistisk makt.

 

Propaganda og ensretting

  • Etter 1933 undertrykte regimet all motstand. De brukte brannen i Riksdagsbygningen til å anklage kommunistene for statskupp, det ble panikk, og de forbød kommunistpartiet. Hitler forlanget fullmakt til å utstede nye lover uavhengig av Riksdagen – og kort etter begynte forfølgelsen av motstandere. Når rikspresidenten døde, slo han sammen rikskansler- og rikspresidentembetet slik at han fikk enda mer makt.
  • Selvstendige organisasjoner ble forbudt eller nazifisert. De tyske delstatene mistet makten for en sentralstyring fra Berlin. Domstolenes uavhengighet tok slutt. Kulturlivet skulle nazifiseres: jødiske diktere, malere osv. ble forbudt – museer måtte fjerne kunst som ikke passet. Filmindustrien laget filmer som forherliget den ariske rasen. De spredde også propaganda gjennom radio.
  • Det var liten motstand mot ensrettingen – folk flest fikk det økonomisk og sosialt bedre; nye arbeidsplasser, ferier osv.

 

Jødene blir rettsløse

Jødene mistet gradvis rettigheter etter 1933

  • Jødiske butikker ble boikottet – kunder ble hindret inn i butikkene
  • Jødiske statsansatte ble oppsagt, og nyutdannede jurister og leger fikk ikke statlig anerkjennelse
  • Jødiske studenter og elever fikk ikke gå på skole pga. loven mot overfylling
  • Nürnberglovene – definerte jøder, halvjøder og kvartjøder; ble ikke regnet som tyske folk, og forbød seksuelle forbindelser mellom jøder og tyskere
  • Jødiske kvinner fikk Sara som mellomnavn, og menn Israel – som et brennmerke
  • Krystallnatten: en mann skjøt en tysk diplomat for den behandlingen hans jødiske foreldre fikk. Den tyske regjeringen brukte dette, og knuste butikkvinduene til jødiske forretninger. Synagoger ble brent, alle jødiske menn ble tatt av politiet og satt i konsentrasjonsleirer

 

Innvandringen til Palestina

  • Jødeforfølgelsen førte til at mange ville utvandre. De ble da fratatt alt de eide, og det var i tillegg få land som ville ta i mot fattige. Med J stemplet i passet ble det ekstra vanskelig, da andre land også var preget av antijødiske stemninger.
  • Palestina var det ønskede målet. Etter forfølgelsen i Russland var det allerede mange jøder her. Ideen om Palestina hadde blitt fremmet av den østerriksk-ungarske forfatteren Theodor Herzl som mente at en egen stat var det eneste stedet jøder kunne være trygge. Han regnes som sionismens grunnlegger; jødene må ha egen stat for å sikre jødene og jødisk kultur.
  • I 1917 erklærte den britiske utenriksministeren Lord Balfour at britene ville støtte opprettelsen av et nasjonalt hjem for jødene i Palestina. Men under første verdenskrig hadde britene og franskmennene lovet arabere selvstendighet, mens de selv planla å dele områdene seg i mellom. I 1922 delte de Palestina i to, hvor den muslimske befolkningen protesterte og det ble opprør. Britene måtte til slutt forby jødisk innvandring pga. all uroen.

 

EN NY KRIG?

  • Borgerkrigen i Spania, Tysklands innlemmelse av Østerrike, oppdelingen av Tsjekkoslovakia og Japan som Asias største militærmakt pekte mot ny krig. Japan og Tyskland meldte seg ut av Folkeforbundet, som var et hinder for de militære planene.

 

Japansk militarisme

  • Japan invaderte Kina i 1931. De fant råstoffer de trengte til å ruste opp. I 1937 fortsatte de inn i sør, med svært grusom krigføring. Overgrep mot sivilbefolkningen, og fryktelige medisinske eksperimenter.
  • Militarismen hadde to kilder: De hadde lenge utvidet sin innflytelse i Asia, og ble av mange sett på som en regional leder. I tillegg var det frykten for at mangelen på råvarer ville undergrave landets militære overtak. Stormakter som Nederland, Storbritannia, Frankrike og USA ble sett på som trusler.

 

Den spanske borgerkrigen

  • Borgerkrigen varte fra 1936 til 1939. Spania hadde i 1931 blitt et demokrati, som førte til motstand fra den katolske kirken som klarte å undergrave regjeringen. I 1936 fikk en dannelse av sosialister, kommunister og reformvennlige flertall, og dannet folkefrontregjeringen som ville forsterke sosiale tiltak. Det var imidlertid sterk motstand fra overklassen, kirken og militære.
  • Spansk Marokko gjorde opprør mot regjeringen med Fransisco Franco som leder. Mange offiserer sluttet seg til dem når de landet i Spania. Fransiscos styrker fikk våpenhjelp fra Italia og Tyskland. Storbritannia, Frankrike og USA var skeptiske til den demokratiske regjeringen, og i stedet for å tilby hjelp, gikk de inn for en ikke-intervensjonspolitikk hvor ingen av partene skulle støttes. Nasjonalistene fikk likevel overtaket, og krigen sluttet i 1939.

 

Bruddet med Versailles

  • Hitler ville fri folket fra ”skamavtalen fra Versailles”. Han trakk landet ut av Folkeforbundet, og ville ikke overholde begrensningene til det tyske forsvaret lenger. Storbritannia ville ikke motsette seg dette så lenge de ikke lagde så mange fly at det ble en trussel for dem. Hitler svarte ikke på tilbudet, og marsjerte tyske tropper inn i Rhinlandet. Storbritannia og Frankrike protesterte.
  • Hitler hadde ønske om å forene Østerrike med Tyskland. Versaillestraktaten var et hinder, da den forbød en sammenslutning.
  • Regjeringen i Wien forsøkte å mobilisere støtte om østerriksk selvstendighet. I Italia samarbeidet Mussolini med Hitler, så de fikk ingen støtte. Britene ville heller ikke motsette seg en sammenslåing.
  • 1938 skjedde sammenslåingen. Dette var støttet av flertallet av befolkningen i begge land, og det var vill jubel og umiddelbar forfølgelse av jødene. Demokratiske Tsjekkoslovakia var omringet på tre sider, men i grenseområdene støttet den tyskspråklige befolkningen nazistene.
  • Hitler skulle invadere området, men Frankrike og Storbritannia ville forhandle. Resultatet ble Munchenavtalen, som slå fast at grenseområdet skulle gis til Tyskland. I 1939 gikk tyske tropper inn i resten av landet. Han brøt avtalen, og Slovakia ble en fascistisk stat knyttet til Tyskland.

 

Den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten

  • I 1939 økte spenningene mellom Tyskland og Polen. De ville bygge motorvei og jernbane gjennom Polen, men regjeringen nektet. Den franske og britiske regjeringen ga Polen garanti om at dersom tyskerne angrep, var det som om de angrep dem selv.
  • Bare Sovjetunionen kunne imidlertid gi rask militær støtte, men sovjetene var mistenksom til overfor vestmaktene, og polakkene var negative til sikkerhetsavtale.
  • 23. August hadde den sovjetiske utenriksministeren Molotov og den tyske Ribbentop underskrevet en ikkeangrepspakt. Øst- og Sentral-Europa ble delt i en tysk og sovjetisk interessesfære. Sovjetunionen krevde å opprette baser i de baltiske landene, og de ble derfor okkupert. Avtalen betydde at Tyskland ikke behøvde å frykte noe sovjetisk motangrep når Polen ble invadert, og trengte ikke frykte en ny tofrontskrig – så Storbritannia kunne bare oppgi sin støtte til Polen.

 

Vinterkrigen

  • Ikkeangrepspakten definerte Finland som en del av sovjetiske områder, og de forsøkte å forhandle om stadig nye områder. Finnene svarte nei på dette, da det minnet om Tyskland og Tsjekkoslovakia sine forhandlinger som endte med invasjon. En måned senere krysset sovjetiske tropper grensen, og bombet finske byer. Finnene kjempet imot, og fikk hjelp av Frankrike og Storbritannia, og noen svensker og nordmenn meldte seg til tjeneste. Men regjeringen innså at de ikke klarte å gjøre motstand, og måtte undertegne en fredsavtale som ga vekk store landområder.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s