ANDRE VERDENSKRIG

KRIGEN I VEST

  • Krigen startet da Tyskland angrep Polen 1. September 1939. Sovjetunionen angrep østfra, som de hadde blitt enige om i ikkeangrepspakten. De delte Polen mellom seg.
  • Når felttoget var over i Polen, brukte Hitler troppene til invasjonen av Norge og Danmark. Franske og britiske styrker slåss her mot tyskerne, men ble fort trukket ut igjen pga. tyskernes lynangrep mot Belgia, Luxembourg, Nederland og til slutt Frankrike ved å sende troppene gjennom Belgia og angripe fra nord for å unngå grensebefestningene sør.
  • Framgangen var så rask at krigføringen fikk navnet lynkrig. Franske og britiske styrker var for omringet ved havnebyen Dunkerque – Storbritannia ville mistet nesten alle soldater dersom de ble drept. Den britiske marineledelsen oppfordret alle til å plukke opp soldater, og nesten alle ble evakuert til tross for bomberegnet – britene kalte det et mirakel.

 

Slaget om Storbritannia

  • Storbritannia var den eneste motstanderen igjen, og Hitler tilbød fredsforhandlinger. Noen mente krigen var tapt og at de burde ta i mot, men Churchill nektet.
  • Tyskerne begynte å bombardere britiske havner, jernbaner, fabrikker og flyplasser. Selv om de hadde flere fly, klarte de ikke oppnå full kontroll over luftrommet, pga. at britene hadde bygd et nettverk av radarstasjoner langs hele kysten som fulgte de tyske flyformasjonene. Da kunne de angripe før de tyske flyene nådde bombemålene sine. Tyskerne skjøt ned mange av flyene, men de produserte nok for å dekke tapene.
  • Hitler utsatte planene om invasjon en tid. I stedet gikk de over til å terrorbombe britiske byer, for å svekke forsvarsviljen. De ble bombet hver eneste natt i nesten et år. Angrepene ble kalt ”The Blitz” (lyn). Nærmere 43 000 sivile døde, det ble panikk, samfunnet ble omstilt til en krigshverdag, mat og klær var rasjonert.

 

Låne-leie-avtalen

  • Tyskernes ubåter truet britenes forsyninger av livsviktige råstoffer til industrien. Mange av angrepene skjedde i Nord-Atlanteren, hvor man ikke kunne overvåke skipene. Flere tusen norske sjømenn omkom pga. dette. Britene hadde ikke råd til å lage nye skip. Men USA hadde økonomien og kapasitet til å produsere nok skip. Under blitzen begynte amerikanerne å snu synet på om de skulle involvere seg i krigen. En årsak var radioreportasjene til Ed Murrow, som fortalte om bombingen av London. President Roosevelt fikk Kongressen med på en låne-leie-avtale, som betydde at amerikanerne bygde skipene, og betalingen ble utsatt til etter krigen.

 

INVASJONEN AV SOVJETUNIONEN

  • I Mein Kampf skrev Hitler at Øst-Europa måtte gjøres om til tyske kolonier for å brødfø det tyske folket, og de lokale skulle brukes som billig arbeidskraft. Erobringen av Sovjetunionen skulle også overbevise britene om at det var nytteløst å kjempe videre.
  • I 1940 startet planleggingen av invasjonen, som ble kalt Operasjon Barbarossa. Britene forsøkte å advare den sovjetiske ledelsen, men Stalin avviste det fordi han så det som et forsøk på å splitte forbundsfellene.
  • I 1941 angrep Tyskland. Sovjetiske styrker ble overrasket, Stalin var handlingslammet, og de manglet offiserer til å lede styrker.
  • Først i 1942 stanset den tyske framrykkingen opp, de hadde allerede tatt store deler av Kaukasus. Den tyske ledelsen var ikke forberedt på langvarig krig, soldatene manglet vinterklær og utstyr, oljen frøs i maskingeværene og stridsvognene, forsyninger ble hindret.
  • Den sovjetiske industrien ble flyttet østover. Stalingrad og Moskva kunne forsynes, men ikke Leningrad. Byen var av stor kulturell og politisk betydning etter revolusjonen. I 1941 ble byen omringet av tyskerne, som forsøkte å sulte ut befolkningen i flere år. Over en million døde, men de klarte ikke å innta Leningrad.

 

Utryddelseskrigen

  • Angrepet på Sovjetunionen var rasemessig begrunnet. Det bodde millioner av jøder her som måtte drepes. Hærstyrker og innsatsstyrker rykket fram, som skulle finkjemme områdene for jøder – drepe dem eller samlet i gettoer hvor de sultet eller ble mishandlet til døden.
  • I de første årene bygde slavearbeidere utryddelsesleirer i Øst-Europa. Jøder ble fraktet dit i stridsvogner fra hele Europa. Den største leiren var Auschwitz, hvor 1,1 millioner ble drept i gasskamre. Det samlede antallet myrdede jøder er ca. 5,6 millioner. Denne utryddelsen kalles holocaust.
  • Behandlingen av den ikke-jødiske sivilbefolkningen i Øst- og Sentral-Europa var også brutal. De tyske styrkene ble mottatt som befriere, men nazistene hadde planlagt å bruke de som billig arbeidskraft for tyskerne.

 

TYSK TILBAKEGANG

  • I 1941 angrep Japan USA, og Hitler stilte seg på Japan sin side ettersom Tyskland og Italia hadde inngått en samarbeidsavtale med Japan året før. Hitler brukte dette til å erklære krig mot USA – og det var nå en verdenskrig.
  • I Afrika truet tyske og italienske styrker Egypt – hvilket gjorde at britenes kommunikasjon med India ble nesten umulig. Fra Egypt var det også enklere å nå Palestina for å utrydde den jødiske befolkningen der.

 

Slaget ved Stalingrad

  • Stalingrad var strategisk viktig. Her kontrollerte man transporten over våpen og utstyr som ble sendt fra USA i låne-leie-avtalen. Tyskerne trodde de sovjetiske styrkene var slitne etter krigingen, men de hadde hele tiden nye reserver av soldater som kunne angripe de tyske soldatene. I 1942 klarte de å omringe de tyske, og etter hvert som det ble slutt på mat og ammunisjon, måtte rundt 110 000 tyske soldater kapitulere.

 

Ørkenkrig

  • Nord-Afrika var blitt trukket inn i krigen når italienske styrker gikk til angrep på britiske der. Da de tyske troppene kom, måtte britene flykte. Men tyskernes frammarsj stanset ved Alexandria. De tyske forsyningslinjene var lange og sårbare for britiske flyangrep, og terrenget var sånn at det var vanskelig å komme fram med stridsvogn. Britene fikk dessuten forsterkninger fra Australia og India og andre okkuperte land. De gikk til angrep på tyske styrker, som ble slått ut. I 1943 trakk de seg ut av kontinentet.

 

Invasjonen i vest

  • Stalin forsøkte å presse vestmaktene til en invasjon i Europa, fordi de ville at de tyske styrkene skulle flyttes fra øst- til vestfronten. I 1943 invaderte britiske og amerikanske styrker Sør-Italia, men den tyske motstanden var sterk.
  • Med den allierte invasjonen i Normandie i 1944 var tyske styrker utsatt for en tofrontskrig.
  • Vestmaktene forberedte seg ved å tegne detaljerte bilder av landingsområdet i Nord-Frankrike, og bygde landingsfartøyer som kunne komme seg helt opp på strendene. De trente også fallskjermsoldater.
  • Våren 1944 økte antall båter, og soldater sto klare på kysten av England for å dra over. Natten til 6. Juni var forholdene riktige, og invasjonen startet. BBC sendte kodemeldinger til den franske motstandsbevegelsen om å kappe telefonledninger, ødelegge jernbaner og sprenge broer for å hindre tyskerne i å bringe fram sine styrker. Rundt 326 000 soldater klarte å komme seg over den første uka, og i august var Paris befridd.

 

Tysk kapitulasjon

  • Når nyheten om invasjonen kom, kunne ikke tyskerne skjule at de tyske troppene var presset fra begge sider. Samtidig ble tyske byer, fabrikker og forsyningslinjer bombet dag og natt. Midt i april 1945 hadde sovjetiske styrker omringet Berlin. 30. april tok Hitler sitt eget liv. 8. mai kapitulerte Tyskland, og krigen i Europa var over.

 

JAPANS STRATEGI

  • Japans krigføring mot Kina og alliansen med Tyskland og Italia skapte frykt hos de franske, britiske og nederlandske kolonimaktene i regionen, og på amerikansk side. For å hindre japansk ekspansjon så nektet de å selge olje, jern og stål til Japan, som truet deres økonomi. Japanerne okkuperte da Nederlandsk Ostindia for oljen, og britisk Malaya for gummi, tinn og metaller.
  • De antok at det britisk-amerikanske forholdet var så tett at amerikanerne ville komme til unnsetning når Malaya ble angrepet. Derfor utvidet de krigsplanene til å omfatte Pearl Harbor, slik at ingen makt ville være sterk nok til å hindre japansk frammarsj.
  • 7. desember 1941 angrep Japan flåtebasen Pearl Harbor og klarte å senke mange amerikanske kryssere. USA svarte umiddelbart med en krigserklæring, og Australia, New Zealand, Storbritannia og Nederland fulgte etter.

 

Japans krig mot Kina

  • Japan hadde vært i sammenhengende krig med Kina siden 1937. Mottoet deres var ”Tre av alt: Brenn alt, drep alt, plyndre alt.”
  • Ca. 2,7 millioner kinesere døde pga. denne politikken – de manglet våpen for å slå tilbake. Men de utviklet ”magnetstrategien”, hvor de lokket japanerne til steder hvor de selv lå i bakhold. Dette ødela japanernes myte om at de var uovervinnelige.

 

Stillehavskrigen

  • I måneder etter Pearl Harbor virket Japan uovervinnelige. De invaderte Thailand, Malaya, Singapore, Hongkong, amerikanske baser, Australia osv. Dette kom overraskende på de allierte. Tusenvis av soldater ble fanget i fangeleirer med umenneskelige forhold – sult, tortur, tvangsarbeid og kvinnelige sexslaver.
  • Japan manglet store nok hangarskip som kunne brukes til base for angrep mot de allierte, og fly til å beskytte skipene som brakte forsyninger ut i imperiet. USA hadde hangarskip, og bombet Tokyo, som viste at de var sårbare.
  • Japanerne hadde tenkt å lure amerikanerne til å forsvare en liten øy Midway, så de kunne senke slagskipene deres. Men amerikanerne hadde klart å bryte opp den japanske kommunikasjonskoden, så de fikk direkte innsikt i japanernes planlegging. De angrep med fly og skip, og Japan mistet så mange skip at ekspansjonen deres stanset opp.
  • Amerikanernes plan var nå å erobre øy for øy for å komme nær Japan og angripe med landstyrker. Kampene ble svært blodige, og endte med at mange soldater døde i kampene. USA klarte til slutt å heise flagget på toppen av øya Iwo Jima.

 

Atombombene over Japan

  • Japan fortsatte å kjempe etter Tyskland hadde kapitulert. De manglet råvarer, utstyr og våpen, men ga seg ikke og de blodige kampene fortsatte. I den amerikanske ledelsen pekte de på at atomvåpen var det eneste som kunne få japanerne til å gi seg.
  • 6. August ble Hiroshima bombet, og Nagasaki tre dager senere. Hiroshima var viktig for forsvaret, og var omringet av høye åser, som ville gi sprengkraften konsentrert og omfattende ødeleggelse. Nagasaki skjedde på kort varsel, fordi de gikk tom for drivstoff.
  • Skadene var enorme. Mellom 150- 250 000 døde, inkludert de som døde etterpå av strålingen.
  • 14. August kapitulerte Japan. I ettertiden har det blitt diskutert hvorvidt bombene var nødvendige.

 

NURNBERGDOMSTOLEN

I 1943 begynte britiske, amerikanske og sovjetiske representanter å diskutere mulighetene for rettsoppgjør mot den tyske ledelsen. Dette skulle gjennomføres i Nürnberg i Tyskland. Utgangspunktet for anklagene var:

1) Forbrytelse mot freden. De hadde brutt internasjonale avtaler, som Versaillesfreden, Folkeforbundet og ikkeangrepspakter

2) Brudd med internasjonale regler for krigføring. De hadde angrepet uten krigserklæring, og rettet mye krigføring mot sivile

3) Krigsforbrytelser, henrettelser av krigsfanger, nedbrenning av landsbyer og vilkårlig henrettelser av sivile

4) Forbrytelser mot menneskeheten. Målrettet utryddelse av jøder ble et hovedpunkt.

Av 24 anklagede, ble 12 dømt til døden, 3 frikjent og resten lange fengselsstraffer. Domstolen, rettsgrunnlaget og dommene ble en modell for lignende prosesser i andre land. I årene etter fulgte nye store runder, men rettsoppgjøret tok lang tid. I 1981 ble fangevoktere fra Auschwitz dømt til fengselsstraffer. Det var mange som ville glemme det som hadde skjedd, og det var dessuten vanskelig å få tak i vitner.

Leave a comment